Jeg må vell nesten begynne med å si at jeg er fryktelig deprimert. både over meg selv, og for det som har skjedd.
jeg er flau over meg selv, bærer så sinnsykt med skam. jeg er så skuffa over meg selv at jeg går rundt med idiotiske tanker hele tiden. kansje det er ok eller ikke, men jeg føler meg som jeg er begått mord.
det har jeg. på hjertet til en person. som fremdeles lever. beklager <'3
jeg føler meg grusom, ond, og kaldhjertet, jeg vet jeg er det. men av å til har ikke alle personer gode dager. det var ikke min dag da. jeg beklager så jævli. <'3 den som leser dette skjønner kansje ikke, men jeg sier unskyld til noen. personen vet hvem de er.
hat meg, kjeft på meg, jeg angrer så jævli.
kansje det hadde vert best hvis jeg aldri hadde blitt kjent med deg? :( da hadde du sleppet den store skuffelsen.
beklager. jeg er deprimert. jeg håper du forstår.
jeg er villig til å gjøre alt for å gjøre det godt igjen... :'( ALT!
jeg beklager mer enn noe annet.
men jeg bare elsker deg. <'3 beklager.