Hvil i Fred <'3

Roy Abelseth <'3
Du er så utrolig dypt savnet! Alle savner deg!
Jeg savner deg! Du var en enorm stor støtte spiller for meg!
Du var som en bror for alle! :)
Jeg følte du var det for meg:)
Jeg husker deg som det var igår.
Det var eksamens fest. Du kom bort til meg på industriområdet, og når du så meg, var det bare "Sølviii" :D Jeg smilte godt da ja :) .. Du sjanglet godt, men kontroll hadde du :) Du loktet lacoste parfyme og alkohol og røyk. Men jeg ga blaffen :)
Det var deg så :) Du ga meg en god klem, vi sto å klemte hverandre i 3 min eller noe :) Det føltes så godt og være i armene dine! :) Du sa bare "Jaja, Sølvi, nå er du ferdig med 10'ende. :) Er det deilig? :D Jaa, svarer jeg enkelt med lys og gledelig tone :). Du sa nå, jaja, vg1 etter sommeren, knall! :D
du hadde de planene for meg :) Dra meg med på fester og ja :)
Og 4H leirene ikke minst! du sa du gleda deg til leirene!
Finland Leiren <'3 Du så jeg hadde problemer noen dager, du kom bort og støttet meg mer enn noen andre.. jeg savner det så utrolig masse Roy!
Men på festen , du var jo festløva vår i dalen! :'( Du skulle gå , du måtte danse litt og finne dæ ei ny øl husker jeg ;) Så du ga meg en goood diger klem og du omfavnet meg godt, og så gikk du, du snudde deg og smilte og vinket til meg .
Det var det siste jeg så av deg! :(
Etter eksamens festen drar jeg hjem , og legger meg til å sove.
Neste morgen. Klokka er rundt 8 på morgenen. Mamma banker forsiktig på døra, jeg vokner forsiktig. Jeg ser redselen og hvor trist mamma var. hun grein. Jeg skjønte med en gang at det var noe galt. Jeg spurte hva det var?..
Mamma klarer og ta seg sammen litt og lener seg inntil dørkarmen min på rommet mitt..
Hun trørker seg under øynene og klarer og trykke ut i sorg " Roy Abelseth er død" mamma griner mer. Jeg blir sittende i senga mi og ser sjokkende ut på mamma. Jeg ville ikke tro det. Men hvorfor skulle mamma tulle med det?
Det gikk opp for meg. Jeg satt i senga mi lenge og sa ikke et ord.
Det eneste som var oppi hodet mitt var "Roy er død, Roy er død"... JEg klarte ikke å tenke. Det var ikke til å tro. Jeg ville ikke tro det. Jeg logga på msn. Og det sto hundre tegn med grinefjes på msn og Roy , hvorfor deg.. jeg skjønte. "faen, dette er sant." JEg begynner og kjenne jeg blir fuktig i øynene mine. Tårene mine triller ned over kinnet mitt, og jeg legger meg ned, og graver fjeset langt ned i puta mi, jeg ligger og griner i evigheter. Jeg føler jeg aldri blir ferdig.
Jeg går på nettby, det står overalt Hvil i fred Roy Abelseth, vi savner deg blablabla..
Det var som å stikke en nål inni hjernen.. Det var vondt, og det ble aldri godt igjen. Senre gikk vi på butikken og kjøpte buketter og dro opp til skadestedet. Han var kræsjet i en fjellvegg. Og en klassekammerat satt på. Du så det var glassbråd over alt. Du så anntydning til blod hvis du så etterdet. Det var forferdelig. Jeg hadde sett på nettet. Bilen var totalt smadra. Og så var det den fine bilen. :( Roy, jeg kanke få sagt det nokk!
Jeg savner deg som et helvette! Jeg trenger deg! Kom tilbake til oss vennen !
Det er nå 10 mnd siden. Det er lenge. Og savnet er like stort. sukk.
Sov godt Roy. du var som en storebror for meg. Jeg glemmer deg aldri!
Takk for alle gode minner!
Klem fra lille meg, Sølvi <3